OLA NARR STUDIO

MUSIC / SOUND DESIGN

FRA OLA NARR

Den originale besetningen fra den første innspillingen, «Fra Ola Narr»: Jan Sverre Knudsen, Helge Kvam, Arne Forsgren, Arne Støvset Gjone, Sverre Indris Joner og Svein Hansen. (Alle foto av gruppen og platecover er tatt av Tommy Normann).


Besetningen på «Vy Fra Ola Narr»

Åge Røthe, Jan Sverre Knudsen, Helge Kvam, Arne Forsgren, Svein Hansen og Arne Støvseth Gjone.

Har du lurt på hvor navnet Ola Narr kommer fra?


Jeg fant historien i Oslo Byleksikon.

Her er den gjenndiktet av Arild Nyquist.


Denne teksten ble skrevet av Arild Nyquist til den første plateutgivelsen

"Fra Ola Narr"


OLA NARR - er en underlig en, navn på en kolle i Oslo og gatestubb samme sted - men det egentlige opphavet til disse, den sanne og virkelige Ola Narr - ham hilser vi på nå: Født i Gol i Hallingdal for 185 år siden - navn: - Ole Arnesen. Ganske nykonfirmert reiste han inn til Christiania, denne larmende storbyen langt bortenfor dalens stillhet og ro - og her inne fikk han arbeid som løpergutt hos den siste svenske stattholderen i Norge, grev von Platen. Dette var et svært krevende arbeid som også forlangte at han skulle kle seg deretter - i silkebukser og med skinnende sko - og det fortelles at han også bar sitt velpolerte festantrekk med seg ut i byen kveldstid - da vandret han på dans til «Rasmussalen» eller «Grues sal» - og man kan tenke seg at folk der inne sperret øynene opp da denne fremmede fjellblomst fra dalen skred inn, dandy-kledd og duftende som en fransk greve.


Ikke lenge etter dukket navnet Ola Narr opp, et klengenavn som festet seg og siden fulgte ham livet ut - selv etter at von Platen tok sin grevinne med seg og reiste tilbake til Sverige - Ola ble stadig hetende Narr.


Løpergutten og kammertjeneren begynte nå som høker, derefter kastet han seg ut i bevertningslivet, han ble restauratør! På gaten utenfor, i det dunkle (eller mindre dunkle) ettermiddagslyset hengte han opp et skilt hvor de gående selv kunne lese hvem som var velkomne og hvem ikke: «Kun for honette Folk» sto det - og så visste man det. Innenfor gled den tidligere kammertjener rundt og var kanskje løpergutt for noen av sine mest honette gjester, og dette tjente han penger på, gode penger. Ja, så meget singlet i narrens lomme at han besluttet seg til å skifte beite, og flyttet hele virksomheten sin opp til Tøyen, der han forpaktet Universitetets jord.


Om han sanket poteter med hvite silkehansker eller bar «kalvekryss» når han gjødslet den mørke jorden vites heller ikke - men han drev nå sitt arbeid i sol og vind. Og de hvite hårene kom svevende som snø, og de grå forsvant som dugg for solen, ett for ett. Og Ola het stadig Narr og ble eldre.


Han flyttet virksomheten sin nok en gang, til Frogner nå - der kjøpte han en stor landeiendom og ble jordeier på egen hånd. Smått om senn visnet Olas bein som gamle høstblad, hjertet hakket av sted som en rusten båtmotor mallom stubber og stein - og en uvakker dag døde han, kanskje mett av jordens dager, kanskje lysten på et knippe fler. Men hit kom han, ikke lenger - Olas livsløp var tilendebragt.


Når man ser ham i etterperspektiv, hos greven eller på dans i «Grues sal» - ser man nok en fremmed seiler, en tømmerstokk drevet inn fra bondens brede dal og kastet på land i en datidens storby. Man ser en som kom hit inn med landsguttens utallige spørsmålstegn heist opp bak pannen - åpen, naiv, kanskje til og med litt enfoldig - men som blomstret opp her inne, foldet seg ut til Ola den Narr som byen fikk kjenne - gav den biter av sitt langsommeligt pulserende bondeblod, tok imot hva byen rakte ham tilbake - en skeiv nomade som seilte sitt eget skakke løp.


I dag er de fleste reisende. Vi krysser jorden i vakre buer og slanke meridianer, suger inn og tar imot, lytter og betrakter. Og der det fremmede stadig forblir fremmed, og vi lite forstår av språk og bevegelse - lytter vi til musikken de gir oss, kanskje det mest universelle av alle språk.


På denne plata møter vi en blanding av norsk og latinamerikansk folkemusikk, der særlig sistnevnte har grodd fram i et krysningspunkt mellom adskillige andre igjen. Og et slikt veikryss er også det punkt hvor Ole Arnesen tar hatten av og hilser på sin bybror, Ola Narr.


Arild Nyquist


Klipp fra pressen, fra prosjektene

«Fra Ola Narr» og «Vy Fra Ola Narr»


KLASSEKAMPEN

«Og hvordan Ola Narr-krumtappen Svein Hansen – en instrumentell trollmann med utallige fløyter og tangenter i baklomma – klarer å kombinere Charlie Parker og Edvard Grieg, ja det må du høre for å begripe at det går an.

Vy Fra Ola Narr er mangfoldig, like mangfoldig som perspektivet faktisk er fra denne utkikken over Oslo.

Det er 18 låter på plata, og den er et oppkomme av ideer og har en instrumentrikdom som imponerer.

For dette frodige blomsterbedet av ei gruppe har gjort avstanden mellom verdens folkemusikalske utspring kortere.»


AFTENPOSTEN

«Dei intelligente musikarane Fra Ola Narr er ute med sin andre produksjon, full av fint arrangert tradisjonsstoff, musikalsk vellykka sjølv om fantasien stundom dreg på langtur.

Her er springar, pols, halling og lalling, raga og stev i ei atmosfære som snart lydest jungel, snart høgfjell, snart puszta, snart storby.

Fra Ola Narrs utsyn er absolutt verdt eit nærare innsyn.»

«This is real World music, man!»

«Resultatet er assosiasjonsrikt og tidvis vakkert.»

Med Svein Hansens nydelege fløytespel i spissen – er me ikkje sikre om me er på Tynset

eller ved Titicaca-sjøen.»


VG

«Fra sitt utsiktspunkt på Ola Narr pønsker Svein Hansen ut musikk inspirert av folketoner fra Hallingdalen, med sterke islett av brasiliansk, kubansk og karibisk folkemusikk.»


ADRESSEAVISEN – TRONDHEIM

«– her er pols, kulokk, springleik, vals og halling som du neppe har hørt det før. Gruppen med Svein Hansen i spissen har rearrangert det tradisjonelle materialet i inspirasjon fra afrikansk og latinamerikansk musikk – og resultatet er både stemningsfylt, originalt og betagende, og kommer til å vekke oppsikt langt utenfor folkemusikkmiljøet.»


DAG OG TID

«Frekk musikk med norske overtonar.»

«Frekt, leikande, morosamt, respektlaust.»


OPTION – U.S.A.

«The Norwegian flutist/multi-instrumentalist Hansen has put together a quite lovely and eclectic session which partakes of jazz, progressive, traditional Norwegian folk music, and world music. Hansen manages to put something unique and intriguing in his music. Fra Ola Narr stands apart as something special.»

© Ola Narr Studio

Svein Hansen: Fløyter, WX-7 wind controller, tommflasker, leirgjøk, bombo og cymbaler.

Sverre Indris Joner: Tangenter, trekkspill, kalimba, kokle, skarptromme, bata, chekere, congas, kata, agogo, kubjelle, munnharpe, claves, tommkasser og mye smått og rart. Arne Støvset Gjone: Congas, bata, chekere, berimbau, pandeiro, triangel, caxixi, guiro, kubjelle, maracas, claves og mye smått og rart. Arne Forsgren: Zabumba, stolkarm, chekere cymbaler, kubjelle, agogo,treblokk, timbales. Jan Sverre Knudsen: Mandolin og charango. Helge Kvam: Vibrafon, marimba og klokkespill. Steinar Haugerud: Kontrabass på "Tango for to".

Svein Hansen: Fløyter, WX-7 wind controller, chekere, leirgjøk, bombo og tangenter.

Arne Støvset Gjone: Congas, bata, chekere, berimbau, pandeiro, triangel, caxixi, guiro, kubjelle, maracas, claves og diverse perkusjon. Arne Forsgren: Zabumba, djembe, Trommer og diverse perkusjon. Jan Sverre Knudsen: Bosoki, gitar og charango. Helge Kvam: Vibrafon, marimba, klokkespill og diverse perkusjon. Åge Røthe: Bass.          


Gjester

Gabriel Fliflet: Trekspill og torader. Trond Villa: Fele og Hardingfele. Efi Sverdrup: Sang.

Ruth Wilhelmine Meyer: Sang.

Første gang utgitt i 1988.

Kan nå strømmes på en tjeneste nær deg,

fra fredag 3. mars 2023.

Enter Text

"Fra Ola Narr" var et folkemusikalsk eksperiment med ingredienser fra Norsk folkemusikk i samspill med diverse kulturer. Ide og ledelse: Svein Hansen.


Besetning på albummet, FRA OLA NARR:

Besetning på albummet, VY FRA OLA NARR

Besetning på albummet, VY FRA OLA NARR:

Første gang utgitt i 1990

Kan strømmes på en tjeneste nær deg,

fra fredag 17.mars 2023.